Varslingsrutiner

Hva varsling er

Varsling er når noen på jobben sier fra om et kritikkverdig forhold i virksomheten. Et kritikkverdig forhold er brudd på lov, på virksomhetens skriftlige etiske retningslinjer, eller på etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet: for eksempel fare for liv eller helse, fare for klima eller miljø, korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet, myndighetsmisbruk, uforsvarlig arbeidsmiljø eller brudd på personopplysningssikkerheten. (aml. § 2 A-1 (2))

En klage som bare gjelder egen lønn, egne oppgaver eller egne arbeidsforhold, er ikke varsling, med mindre den også gjelder et slikt forhold. Den fortjener likevel et svar, gjennom den vanlige veien. (aml. § 2 A-1 (3))

Ansatte og innleide har rett til å varsle. Det har også lærlinger, studenter, vernepliktige og personer i arbeidsrettede tiltak som arbeider i virksomheten. Et varsel kan være muntlig eller skriftlig, med navn eller anonymt. (aml. § 2 A-1 (1), aml. § 1-6 (1), Arbeidstilsynet: Spørsmål og svar om varsling)

Hvorfor rutiner betyr noe

Loven krever rutiner i alle virksomheter som jevnlig sysselsetter minst fem arbeidstakere. Utover loven forteller rutinene folk at det er ønsket å si fra, hvor de skal gå, og hva som skjer. De forteller mottakeren hva som skal gjøres på en dårlig dag. Og de senker risikoen for gjengjeldelse, som arbeidsgiveren skal hindre og må betale for hvis den skjer. (aml. § 2 A-6 (1), aml. § 2 A-3 (2), aml. § 2 A-4, aml. § 2 A-5)

Vanlige feil

• Den eneste mottakeren er lederen varselet sannsynligvis vil gjelde.
• Ingen har skrevet hva som skjer når varselet gjelder øverste leder.
• Anonyme varsler tas imot, men det finnes ingen måte å skrive tilbake på.
• Rutinene sier at man må varsle internt først. De kan ikke begrense retten til å varsle, og folk kan alltid gå til en offentlig myndighet.
• Rutinene er skrevet av ledelsen alene. De skal lages sammen med de ansatte og deres tillitsvalgte.
• Varsler ligger i en innboks i årevis, lesbare for alle som har tilgang.
• Den det er varslet om, får vite det sist, eller får aldri svare.

Rammene i loven

Arbeidsmiljøloven kapittel 2 A gir retten til å varsle, fremgangsmåten, arbeidsgiverens plikt til å undersøke og til å verne varsleren, forbudet mot gjengjeldelse, oppreisning og erstatning, plikten til å ha rutiner, og taushetsplikt hos offentlige myndigheter. (aml. § 2 A-1 (1))

Minsteinnholdet i rutinene er en oppfordring til å varsle, fremgangsmåten for varsling, og fremgangsmåten for arbeidsgiverens mottak, behandling og oppfølging. Arbeidstilsynet lister spørsmål gode rutiner svarer på; malen dekker dem. (aml. § 2 A-6 (4), Arbeidstilsynet: Virksomheten skal ha rutiner for intern varsling)

Personvernforordningen (GDPR) og personopplysningsloven gjelder for hvert varsel. Arbeidsgiveren er behandlingsansvarlig; en leverandør av varslingskanal eller en ekstern som undersøker, er databehandler. Både varsleren og den det varsles om, har rett til informasjon og innsyn, med smale unntak. (Datatilsynet: Varsling og personopplysningar, Datatilsynet: Rett til informasjon og innsyn)

EUs varslingsdirektiv er ikke en del av norsk rett i dag. Der malen foreslår 7 dager og 3 måneder, er det vanlig god praksis, ikke norsk lov.